Ord og uttrykk

Ordene i denne loven ser ut som vanlige ord, men betyr noe bestemt. Forskjellen mellom skjerming og isolasjon er ikke språklig, den avgjør hvilken paragraf som gjelder og hvem du klager til.

Listen er delt etter hva ordene handler om, ikke etter alfabetet. Det er lettere å finne fram når du vet hva du lurer på, men ikke hva det heter.

Ord om selve tvangen

Tvungent psykisk helsevern. Det folk kaller å være tvangsinnlagt. Sju vilkår må være oppfylt samtidig, og de må være oppfylt hele tiden. Se Du er tvangsinnlagt.

Tvungen observasjon. Ikke det samme. En tidsbegrenset undersøkelse for å finne ut om vilkårene for tvang er oppfylt. Varer i inntil ti dager, med mulighet for ti til. Du kan ikke tvangsmedisineres under observasjon. Se Du er lagt inn til tvungen observasjon.

Tvungent vern uten døgnopphold, ofte forkortet TUD. Tvang som gjennomføres uten at du bor på institusjonen. Kan bare omfatte pålegg om å møte opp til undersøkelse eller behandling. Ikke hvor du skal bo, ikke hvem du skal holde deg unna.

Skjerming. At du holdes helt eller delvis atskilt fra medpasienter og fra personell som ikke deltar i behandlingen din. Døren kan ikke låses eller holdes stengt. Se Skjerming og belter.

Isolasjon. Å bli plassert bak låst eller stengt dør uten personale til stede. Dette er et tvangsmiddel, ikke skjerming, og har en langt høyere terskel. Maksimal varighet for ett vedtak er to timer.

Tvangsmidler. Fire ting, og listen er uttømmende: mekaniske tvangsmidler som belter og remmer, isolasjon, enkeltstående bruk av korttidsvirkende beroligende legemiddel, og kortvarig fastholding. Terskelen er at tiltaket må være uomgjengelig nødvendig.

Fastholding. Å holde noen fast med et skadeavvergende formål. Å holde rundt noen for å trøste er omsorg, ikke tvang. Gjør du motstand, verbalt eller fysisk, regnes det som fastholding, og da kreves eget vedtak.

Behandling uten eget samtykke. Lovens ord for det som i dagligtale kalles tvangsmedisinering. Krever eget vedtak, med egne vilkår og egen klagerett. Se De vil tvangsmedisinere deg.

Tvangsmedisinering. Folkebegrepet for det samme. Ordet står ikke i loven, men alle vet hva det betyr, og du blir forstått om du bruker det i en klage. Loven kaller det behandling uten eget samtykke. Se De vil tvangsmedisinere deg.

Injeksjon. Sprøyte. Skal bare gis når det ikke er mulig å få deg til å ta legemidlet gjennom munnen. Er du villig til å ta tabletten, skal du ikke få sprøyte.

Depot, eller depotinjeksjon. En sprøyte som frigjør legemidlet over uker, ikke timer. Kan ikke brukes ved akutte og forbigående sinnslidelser, altså tilstander utløst av for eksempel rus eller infeksjon. Helsedirektoratet mener dessuten at preparater med svært lang virketid som hovedregel ikke kan brukes med tvang. Se De vil tvangsmedisinere deg.

Smeltetablett. En tablett som løses opp i munnen uten vann. Den tas gjennom munnen, og hører derfor til på tablettsiden av regelen over: er du villig til å ta den, er det ikke «ikke mulig» å gi legemidlet gjennom munnen.

Konvertering. At et frivillig opphold gjøres om til tvang. Dette er forbudt. Det frivillige vernet må være reelt avsluttet først, og du må ha fått anledning til å forlate institusjonen.

Ord om vilkårene

Alvorlig sinnslidelse. Et rettslig begrep, ikke en diagnose. Psykoser er kjerneområdet. Andre tilstander kan omfattes hvis de kan sidestilles med psykose i virkningen på funksjonsevnen.

Beslutningskompetanse. Evnen til å ta stilling til et bestemt spørsmål om helsehjelp. Vurderes for hver enkelt beslutning: du kan mangle den for spørsmålet om innleggelse og likevel ha den for spørsmålet om medisiner.

Samtykkekompetanse. Det gamle ordet for det samme. Begrepet ble byttet ut

1. juni 2026. Bruker du det i en klage, blir du forstått, men loven bruker «beslutningskompetanse» nå.

Behandlingsvilkåret. Det ene av to alternative tilleggsvilkår: at utsikten til bedring blir vesentlig redusert uten tvang, eller at du blir vesentlig verre i meget nær framtid.

Farevilkåret. Det andre: at du utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse. Krever årsakssammenheng med sinnslidelsen.

Overveiende sannsynlig. Mer enn 50 prosent. Beviskravet for at du mangler beslutningskompetanse, senket fra «åpenbart» 1. juni 2026.

Stor sannsynlighet. Mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt. Kravet til forventet virkning av tvangsmedisinering, og det gjelder deg, ikke pasienter generelt.

Uomgjengelig nødvendig. Terskelen for tvangsmidler. Rundskrivet beskriver den som nødrettslignende, og sier at tvangsmidler ikke kan brukes for å håndtere alminnelig uro eller trusler.

Strengt nødvendig. Terskelen for å forlenge tvungen observasjon, og et krav som gjennomsyrer hele kapittel 4: restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige.

Ord om vedtak og saksbehandling

Vedtak. En formell avgjørelse som skal begrunnes skriftlig, og som du kan klage på. Er det ikke fattet vedtak, finnes det ikke noe å klage på, og det er nettopp derfor det betyr noe om et tiltak er et vedtak eller ikke.

Faglig ansvarlig. Den som har myndighet til å fatte tvangsvedtak. Skal være lege med relevant spesialistgodkjenning eller klinisk psykolog med relevant praksis og videreutdanning. En psykolog kan ikke fatte vedtak om legemidler.

Ansvarshavende. Den som har ansvaret i avdelingen der og da. Kan i akutte nødsituasjoner fatte vedtak om tvangsmidler, men faglig ansvarlig skal orienteres så snart som mulig.

Etterfølgende vedtak. Vedtak som skrives i ettertid, når et tvangsmiddel ble satt i verk og avsluttet før noen med vedtaksmyndighet rakk fram. Skal gjøres, av to grunner: at tvangen telles, og at klageretten din er i behold.

Gjennomføringsvedtak. Vedtak etter lovens kapittel 4 om hvordan tvangen gjennomføres: skjerming, tvangsmidler, behandling uten samtykke, begrensninger i kontakt med omverdenen. Til forskjell fra vedtak om selve innleggelsen.

Oppsettende virkning. At et vedtak ikke settes i verk før klagen er avgjort. Hovedregelen er at klage ikke har oppsettende virkning. Det store unntaket er tvangsmedisinering: klager du innen 48 timer, kan behandlingen ikke starte.

Husordensregler. Reglene for det praktiske fellesskapet på posten. De kan ikke gi hjemmel for tvang. Se Husordensregler og tvang.

Rutinekontroll. Kontroll av eiendeler og kroppsvisitasjon uten avkledning ved innleggelse og etter opphold utenfor institusjonen. En egen hjemmel, med andre vilkår enn undersøkelse ved mistanke, og uten klagerett på selve ordningen.

Evalueringssamtale. Samtalen du har krav på etter fem typer tvangstiltak. Du skal tilbys minst én samtale om hvordan du opplevde tvangen, og det du sier skal journalføres. Dette er den rettigheten tilsynet fant flest brudd på.

Individuell plan. En plan for deg som trenger langvarige og koordinerte tjenester. Du kan si nei til den. Kontrollkommisjonen skal kontrollere at den finnes.

Ord om klage og kontroll

Kontrollkommisjonen. Klageorganet for innleggelse, skjerming, tvangsmidler og det meste annet. Hver institusjon har sin egen. Du når den via personalet.

Statsforvalteren. Klageorganet for tvangsmedisinering, og tilsynsmyndighet for helsetjenesten.

Sivilombudet. Kontrollerer forvaltningen på vegne av Stortinget, og besøker institusjoner under FNs torturkonvensjon. Ombudet kan ikke oppheve vedtak. Det uttaler seg, og uttalelsene blir i praksis fulgt.

Fri rettshjelp. Gratis advokat betalt av staten, uten inntektsprøving. Gjelder klage på innleggelse, observasjon, overføring og tvangsmedisinering. Gjelder ikke automatisk skjerming og tvangsmidler.

Tremånederskontroll. To forskjellige ting med samme navn. Faglig ansvarlig skal undersøke deg personlig minst hver tredje måned. Og kontrollkommisjonen skal etter tre måneder vurdere av eget tiltak om det fortsatt er behov for tvang, hvis du ikke selv har klaget. Den siste gjøres bare én gang.

Ugyldighet. At et vedtak kjennes uten virkning på grunn av alvorlige feil. Kontrollkommisjonen kan gjøre det. Domstolene prøver derimot om vilkårene er oppfylt nå, ikke om det opprinnelige vedtaket var gyldig.

Nærmeste pårørende. En rettslig rolle, ikke et familieforhold. Har egne rettigheter til informasjon og egen klagerett. Se Du er pårørende.

Ord i lovtekst

Henvisninger til loven ser slik ut: phvl. § 4-4 andre ledd bokstav b.

Paragraf. Bestemmelsen, skrevet med tegnet §. «§ 4-4» leses «paragraf fire fire», og betyr kapittel 4, bestemmelse nummer 4.

Ledd. Et avsnitt i paragrafen. Første ledd er det første avsnittet. Hvilket ledd noe står i, avgjør ofte hva som gjelder: i forskriften står hovedregelen om at klage ikke stanser et vedtak i tredje ledd, og unntaket for legemidler i fjerde.

Bokstav og nummer. Underpunkter i et ledd, listet opp som a, b, c eller 1, 2, 3.

Punktum. En setning i et ledd. «Andre punktum» er den andre setningen.

Jf. Forkortelse for «jamfør». Betyr «se også», og peker på en annen bestemmelse som hører sammen med denne.

Forskrift. Regler fastsatt med hjemmel i loven, som utdyper den. Psykisk helsevernforskriften er FOR-2026-05-29-941 og trådte i kraft 1. juni 2026.

Rundskriv. Helsedirektoratets kommentarer til hver bestemmelse. Statens egen tolkning av sitt eget regelverk. Ikke lov, men veier tungt, og kan siteres i en klage.

Forarbeider. Dokumentene fra da loven ble laget, som proposisjoner og innstillinger. Forklarer hva lovgiver mente.

Rettskraftig. At en dom er endelig og ikke lenger kan ankes. En dom som ikke er rettskraftig, kan bli endret.

Hjemmel: § 1-4pbrl. § 1-3pbrl. § 4-3

Mangler et ord du har møtt på? Skriv til kontakt@tvang.no, så kommer det inn.