Hopp til innholdet

tvang.no

Du er skjermet eller lagt i belter

Kort svar

Skjerming og belter er ikke det samme, og terskelen for belter er mye høyere.

Under skjerming kan døren ikke låses eller holdes stengt. Skjer det, er tiltaket isolasjon, og da gjelder reglene om tvangsmidler. Begge deler klages til kontrollkommisjonen, uten frist så lenge tiltaket varer.

Hjemmel: § 4-3§ 4-8forskriften § 21

Når kan dette være lovlig?

Skjerming og tvangsmidler har hver sine vilkår. Blokkene under gjelder begge tiltakene, og sier hvilket krav som hører til hva. De sier ingenting om akkurat din sak. Den vurderingen er det kontrollkommisjonen som gjør.

Alt dette må være oppfylt

Skjerming øverst, tvangsmidler nederst.

Skjerming (§ 4-3):

  1. Tilstanden din eller utagerende atferd gjør det nødvendig. Forskriften krever at det er nødvendig å begrense sanseinntrykk, eller at du har tiltagende uro eller angst.
  2. Formålet er behandling, eller hensynet til andre pasienter. Ikke noe annet.
  3. Uro som er vanlig ved tvangsinnleggelse er ikke nok. Det står uttrykkelig i forskriften.
  4. Skjermingen er ikke mer omfattende enn strengt nødvendig.
  5. Vedtak er fattet før tiltaket settes i verk hvis du motsetter deg det.

Tvangsmidler (§ 4-8), altså belter, isolasjon, beroligende sprøyte og fastholding:

  1. Uomgjengelig nødvendig for å hindre at du skader deg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på ting.
  2. Lempeligere midler er faktisk prøvd, og har vist seg åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige.
  3. Vedtak av faglig ansvarlig, nedtegnet uten opphold. I akutte nødsituasjoner kan ansvarshavende i avdelingen fatte det, men faglig ansvarlig skal orienteres så snart som mulig.
  4. Beroligende legemiddel krever lege.
  5. Kontinuerlig tilsyn mens tiltaket varer, og personell i samme rom ved fastspenning hvis du ikke motsetter deg det.

Grunn til å reagere

Punkter du kan be dem begrunne, og som kontrollkommisjonen skal ta stilling til.

  • Døren ble låst, eller holdt stengt med en kloss, en stol eller med kroppen, mens du var alene i rommet.
  • Du ble skjermet fordi det var få på jobb.
  • Du ble skjermet fordi du var urolig etter innleggelsen.
  • Du fikk beskjed om å gå på rommet, sa nei, og ble pålagt det likevel, uten at det ble skrevet vedtak.
  • Skjermingen ble brukt til å nekte deg å gå ut av institusjonen.
  • Du ble nektet telefon eller besøk mens du var skjermet, uten et eget vedtak om det.
  • Belteleggingen fortsatte etter at situasjonen hadde roet seg.
  • Det ble bestemt på forhånd at du skulle ligge i belter natten over.
  • Du ble holdt fast, og det ble ikke skrevet noe vedtak fordi det gikk fort over.
  • Du ble skjermet på nytt uten at det ble fattet et nytt vedtak, fordi det gamle fortsatt løp.
  • Du ble ikke tilbudt noen samtale etter at skjermingen var over.
  • Begrunnelsen beskriver hva som skjedde, men sier ikke hvorfor tiltaket fortsatt var nødvendig.

Grensen mellom skjerming og isolasjon

Dette er den viktigste grensen på hele siden, og den er skarpere enn mange tror.

Skjerming er at du holdes helt eller delvis atskilt fra medpasienter og fra personell som ikke deltar i behandlingen din. Du kan oppholde deg på ditt eget rom eller i en skjermet enhet. Du kan ledes fysisk dit. Men:

Det er ikke adgang til å låse eller på annen måte stenge døren til rommet der pasienten er.

Helsedirektoratet presiserer at dette også gjelder å holde døren stengt med fysisk makt eller ved hjelp av en kloss eller lignende. Personell som er inne i rommet, kan blokkere utgangen med kroppen. Grensen går ved å stenge deg inne alene.

Isolasjon er anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede. Det er et tvangsmiddel etter § 4-8, med den strengere terskelen og med en maksimal varighet på to timer.

Rundskrivet trekker grensen med et eget eksempel: blir du ledet til rommet for å roe situasjonen, og det er tilstrekkelig, er det skjerming. Er det behov for stengt dør mellom deg og personalet, er det isolasjon. Og:

Også situasjoner der døren står på gløtt, men hvor pasienten er alene i rommet og ikke har mulighet til å forlate dette, har karakter av en slik fysisk atskillelse at tiltaket må anses som isolasjon.

Et tiltak kan altså gli fra skjerming til isolasjon underveis. Skjer det, skal det behandles som isolasjon, med de vilkårene og den klageretten som følger med.

Foten på døra er også isolasjon. Statens helsetilsyn har sagt det uttrykkelig, og formuleringen er verdt å kunne:

Helsetilsynet finner grunn til å understreke at fysisk stenging av dør for å hindre pasienten i å komme ut, er å anse som isolering enten dette skjer ved fot oppe på døren eller fot på gulvet nede på døren, grep om dørhendel eller lignende. Ved behov for slike tiltak må det fattes vedtak om isolering i medhold av § 4-8.

Bakgrunnen var at Sivilombudet i 2018 fant tegn til at ansatte satt utenfor pasientrommet med en fot på døren uten at det ble fattet vedtak om isolering, og at døra ble holdt på gløtt med foten klar til å sperre. Helsetilsynet fant fire år senere at det fortsatt ble gjennomført isolering uten vedtak, og konkluderte med at omfanget var en direkte følge av hvordan skjermingslokalene var utformet.

Å bli bedt om å gå på rommet er ikke skjerming. Å bli pålagt det er. Direktoratet er presis her: at helsepersonell ber deg gå på rommet ditt, er ikke skjerming. Motsetter du deg det og likevel må, er det skjerming.

Kontinuerlig observasjon er heller ikke skjerming, så lenge du kan bevege deg fritt.

Hjemmel: forskriften § 21§ 4-8

Bemanning er aldri en gyldig grunn

Forskriftens kommentar har én setning uten forbehold:

Skjerming kan ikke settes i verk av hensyn til personal/bemanningssituasjon.

Er du skjermet fordi det er få på jobb, er skjermingen ulovlig.

Hva Sivilombudet har funnet

Sivilombudet undersøkte skjerming ved tolv sykehus i perioden 2015 til 2018, under FN-mandatet som nasjonalt forebyggingsorgan mot tortur. Temarapporten kom i 2018. Hovedfunnene:

Skjerming oppleves ofte som isolasjon eller avstraffelse av pasientene, selv om det ikke er ment å være det.

Et sentralt funn er at skjerming ofte gjennomføres på måter som i realiteten utgjør isolasjon, eller som har et klart isolasjonspreg.

Skjermingslokalene har gjennomgående et nakent preg, og omtales av mange ansatte og pasienter som fengselsliknende. Rommene er ofte uten inventar med få positive sanseinntrykk, inkludert vinduer som det er vanskelig eller umulig å se ut av.

Ombudets konklusjon var at praksisen gir risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling.

Hva tilsynet fant fire år senere

Statens helsetilsyn gjennomførte i 2022 og 2023 et landsomfattende tilsyn med skjerming i akuttavdelinger for voksne. Seks avdelinger ble undersøkt, fordelt på alle helseregionene. Det ble påvist lovbrudd ved alle seks.

Evalueringssamtalen: lovbrudd i seks av seks. Ingen av de seks avdelingene sikret at pasienter som hadde motsatt seg skjerming, ble tilbudt minst én samtale etterpå. Flere steder fantes både rutinen og malen i journalsystemet. Det som manglet, var praksisen.

Dette er den rettigheten som svikter mest systematisk i hele materialet. Den er også en av de enkleste å be om.

Vedtak som ikke avsluttes: lovbrudd i tre av seks. Et skjermingsvedtak kan gjelde i inntil to uker. Tilsynet fant at vedtaket ikke ble avsluttet når skjermingen i praksis var over og pasienten var tilbake i miljøet. I stedet ble det liggende «hvilende» og tatt i bruk igjen ved nytt behov innenfor de samme to ukene, uten at faglig ansvarlig gjorde en ny individuell vurdering.

For deg betyr det to ting. Du får ingen ny vurdering av om vilkårene er oppfylt nå. Og du får ingen ny klageadgang, fordi det ikke fattes noe nytt vedtak. Helsetilsynets konklusjon var at tvangsprotokollen dermed gir et misvisende bilde av hvor mye skjerming som faktisk brukes.

Blir du skjermet igjen etter å ha vært tilbake i fellesmiljøet, er «er dette et nytt vedtak?» derfor et presist spørsmål.

Lokalene: lovbrudd i tre av seks. Det handlet om nakne rom, slitte lokaler, manglende mulighet til å regulere lys og temperatur, og festepunkter som utgjorde en sikkerhetsrisiko. Ett sted fant Helsetilsynet at pasienter over år hadde vært skjermet under forhold de beskrev som glattcellelignende og med isolasjonspreg, og at forholdene hadde vært kjent siden Sivilombudets rapport i 2018.

Bruk av egne tall: lovbrudd i tre av seks. Tvangen ble registrert, men ikke brukt til å evaluere og forbedre praksis.

Funnene fra 2018 står seg altså. Det er i seg selv et poeng.

Vilkårene skal være oppfylt hele tiden

Siden 1. juni 2026 står det i loven at vilkårene skal være oppfylt hele tiden mens vedtaket gjennomføres, og at tiltaket skal avbrytes straks og vedtaket oppheves dersom de ikke lenger er det. Rundskrivet sier at dette er særlig viktig ved tvangsmidler, og også gjelder skjerming.

Forskriften krever at behovet for tvangsmiddelet vurderes fortløpende, at bruken straks avbrytes dersom den ikke lenger er absolutt nødvendig og forholdsmessig, og at det fortløpende sørges for at du så langt det er mulig løses helt eller delvis, eller overføres til transportbelter.

Åtte timer er en ytre grense, ikke en normal varighet.

Sivilombudet har sagt hva en holdbar vurdering må inneholde:

En vurdering av om en beltelegging skal opprettholdes, må inneholde en tydelig beskrivelse av den konkrete situasjonen og hvorfor belteleggingen fortsatt er uomgjengelig nødvendig. Det er ikke tilstrekkelig med en ren fakta-beskrivelse av situasjonen eller av pasientens opptreden.

Uttalelsen kom etter besøk til Sykehuset i Vestfold.

Ved besøket til Nordlandssykehuset i juni 2026 fant ombudet at to pasienter hadde ligget i belter i 34 og 38 timer uten dokumentert vurdering, at det for to pasienter var bestemt på forhånd at de skulle tilbringe natten i belter, og at flere ble beskrevet som rolige eller samarbeidsvillige uten å bli løst ut. Om det siste skrev ombudet:

I slike situasjoner vil videre opphold i belter være ulovlig og innebære en betydelig risiko for brudd på EMK artikkel 3.

To vedtak var begrunnet utelukkende med at pasienten selv hadde bedt om å bli lagt i belteseng. Ombudet: «Det er ikke et lovlig formål for bruk av belter.» Kontrollkommisjonen hadde ikke fanget opp noe av dette.

Rapporten gjelder ett sykehus på ett tidspunkt. Den står her fordi den viser hva som svikter i systemet, og hva du kan be om å få vurdert.

Dette kan du gjøre. Du og nærmeste pårørende kan når som helst be om at det vurderes på nytt om vilkårene fortsatt er oppfylt. Be om at spørsmålet og svaret føres i journalen. Nærmeste pårørende kan be om å få hele vedtaket med begrunnelse, og har krav på å få det.

Hjemmel: § 4-2 aforskriften § 28forskriften § 29

Dette har du krav på

Under skjerming:

  • At skjermingen ikke er mer omfattende enn strengt nødvendig.
  • Aktivitetstilbud og daglige uteaktiviteter, også mens du er skjermet.
  • At døren ikke låses eller holdes stengt mens du er alene i rommet.
  • Å være alene når du ber om det, og tilstedeværelse ikke er nødvendig. Da skal personalet gå ut.
  • At skjermingen ikke brukes til å nekte deg utgang fra institusjonen.
  • Er du frivillig innlagt: å skrive deg ut og forlate institusjonen, og å bli informert om den retten.
  • At begrensninger i telefon, besøk eller post krever et eget vedtak etter § 4-5.

Under tvangsmidler:

  • Kontinuerlig tilsyn av pleiepersonale.
  • Ved fastspenning i seng eller stol: personell i samme rom, med mindre du motsetter deg det.
  • Å bli informert på forhånd om at tiltaket settes i verk, og hvorfor.
  • At bruken er så kortvarig som mulig og gjennomføres skånsomt og omsorgsfullt.
  • At det fortløpende vurderes om du kan løses helt eller delvis.
  • At spyttmaske ikke brukes. Den er ikke tillatt i psykisk helsevern.
  • Er du under 16 år: at belter og isolasjon ikke brukes i det hele tatt. Bare beroligende legemiddel og kortvarig fastholding kan brukes.
  • At ulovlig tvangsmiddelbruk dokumenteres i journalen og forevises kontrollkommisjonen, også når det ikke kan fattes vedtak.

Uansett hvilket tiltak:

  • Å uttale deg før vedtaket, og at det du sier nedtegnes og ligger til grunn. Det du sier om tidligere erfaring med tvang skal tillegges særlig vekt.
  • Evalueringssamtale så snart som mulig etter at tiltaket er avsluttet. Du skal tilbys minst én samtale om hvordan du opplevde tvangen, og synet ditt skal journalføres. Hvert tiltak evalueres for seg, og du skal få et nytt tilbud selv om du takket nei sist.
  • At mindre inngripende tiltak brukes når de er tilstrekkelige.
  • Å klage til kontrollkommisjonen. Nærmeste pårørende kan også klage.

Husordensreglene på posten kan styre hverdagen, men de kan ikke erstatte et vedtak. Får du en beskjed du ikke forstår grunnlaget for, er det tre spørsmål som avgjør alt annet: er dette et vedtak, etter hvilken bestemmelse, og hvor klager jeg. Se Tre spørsmål du alltid kan stille.

Hjemmel: § 4-2forskriften § 21forskriften § 28

Frister

Før

Motsetter du deg skjerming, skal vedtaket fattes før tiltaket settes i verk. Ikke etterpå.

§ 4-3

12 timer

Skjerming du ikke motsetter deg, i skjermet enhet som innebærer en betydelig endring av omgivelser eller bevegelsesfrihet: vedtak kreves når det varer lenger enn dette.

§ 4-3forskriften § 20

24 timer

Skjerming du ikke motsetter deg, ellers: vedtak kreves når det varer lenger enn dette.

§ 4-3

2 uker

Maksimal varighet for ett skjermingsvedtak. Skal det fortsette, kreves nytt vedtak, som du kan klage på på nytt.

§ 4-3

2 timer

Maksimal varighet for ett vedtak om isolasjon.

forskriften § 27

8 timer

Maksimal varighet for ett vedtak om mekaniske tvangsmidler, altså belter, remmer og skadeforebyggende spesialklær.

forskriften § 28

To timer, og så en reell pause

Grensen på to timer for isolasjon kan ikke omgås ved å fatte et nytt vedtak med det samme. Helsedirektoratet:

Etter to timer skal andre tiltak prøves ut før man eventuelt gjør nytt vedtak. Det vil si at nytt vedtak ikke kan følge uten pause på noen timer der man vurderer mindre inngripende tiltak eller eventuelt andre type tvangsmidler.

Vedtak selv når det gikk fort

Ble et tvangsmiddel satt i verk og avsluttet av miljøpersonell før faglig ansvarlig eller ansvarshavende rakk fram, skal det fattes et etterfølgende vedtak. Forskriftens begrunnelse er dobbel: at institusjonen skal få et riktig bilde av hvor mye tvang som brukes, og at klageretten din skal være i behold.

Uten vedtaket forsvinner hendelsen fra både statistikken og klageretten. «Ble det skrevet vedtak?» er derfor et konkret spørsmål å stille etterpå.

Hjemmel: § 4-3forskriften § 27forskriften § 28

Slik klager du

Klagen går til kontrollkommisjonen. Både skjerming og tvangsmidler. Du når kommisjonen via institusjonen: si til personalet at du vil klage, så skal de kontakte den.

Du kan klage muntlig, til faglig ansvarlig, til hvilket som helst annet helsepersonell, eller direkte til kontrollkommisjonen. Den som tar imot en muntlig klage, skal sørge for at den blir skrevet ned og formidlet videre. Helsepersonell skal om nødvendig bistå med å skrive den ned.

Du eller nærmeste pårørende kan klage.

Ingen frist mens tiltaket varer. Og klagen skal behandles selv om tiltaket er over. Bare en skriftlig tilbaketrekking stopper klagesaken.

Advokat er ikke gratis her. Dette er en grense det er verdt å kjenne. Retten til fri rettshjelp uten inntektsprøving gjelder klage over tvungen observasjon, etablering og opphør av tvungent vern, overføring, og klage til statsforvalteren over tvangsmedisinering. Skjerming og tvangsmidler står ikke på den listen.

Du har fortsatt rett til å la deg bistå av advokat. Advokaten kan søke statsforvalteren om fritt rettsråd, men da gjelder inntekts- og formuesgrensene, og et krav om at saken berører deg i sterk grad. Rundskrivet sier at slik dekning bare skal innvilges unntaksvis.

Det er en påfallende grense: de mest fysisk inngripende tiltakene er nettopp de som faller utenfor.

Hva du skriver

Hold vedtaket opp mot vilkårene. Var lempeligere midler faktisk prøvd, og står det hvilke? Sier begrunnelsen hvorfor tiltaket var uomgjengelig nødvendig, eller beskriver den bare hva som skjedde? Står det noe om hvor lenge det skulle vare, og om hva som skulle til for at det ble avsluttet?

Kontrollkommisjonens eget rundskriv sier hva som ikke holder:

En ren gjengivelse av lovens ordlyd, fulgt av en påstand om at vilkårene er oppfylt, er ikke å anse som en vurdering og tilstrekkelig begrunnelse.

Hva du kan forvente

Skjerming er det gjennomføringsvedtaket det klages mest på. I 2024 ble 400 klager på skjerming behandlet. 19 førte fram. Det er en medholdsandel på 5 prosent.

Tallet skal du kjenne. Det betyr ikke at klagen er bortkastet. Klagen tvinger fram en ny vurdering, den gjør tvangen synlig for kommisjonen, og den er en forutsetning for alt som eventuelt kommer etterpå. Sivilombudet har selv påpekt at svært få pasienter klager på vedtak om belter, og at det understreker betydningen av kommisjonens egen kontroll.

Mer om sporene, om medholdstallene og om hva du gjør når klageorganet ikke svarer: Klage.

Hvem du kan kontakte

Hjemmel: § 4-3§ 4-8§ 1-7

Hjemmel

Alt over bygger på lov og forskrift slik de lyder etter 1. juni 2026. Verken § 4-3 eller § 4-8 ble endret av lov 20. juni 2025 nr. 67. Forskriften er FOR-2026-05-29-941, som erstattet forskriften fra 2011, og skjermingsreglene er i hovedsak videreført.

psykisk helsevernloven (LOV-1999-07-02-62)

§ 4-2
Minste inngreps prinsipp, uttalerett, evalueringssamtale og hverdagsrettigheter
§ 4-2 a
Vilkårene skal være oppfylt hele tiden, og tiltaket avbrytes straks
§ 4-3
Skjerming: vilkår, vedtaksfrister på 12 og 24 timer, to ukers varighet, klagerett
§ 4-5
Innskrenket kontakt med omverdenen krever eget vedtak
§ 4-8
Tvangsmidler: belter, isolasjon, beroligende legemiddel og kortvarig fastholding
§ 1-7
Rett til advokat, og hvilke saker som gir fri rettshjelp
§ 6-4
Kontrollkommisjonens klagebehandling

psykisk helsevernforskriften (FOR-2026-05-29-941)

forskriften § 19
Vilkårene for skjerming, og at vanlig uro ikke er nok
forskriften § 20
Hva som gjør endringen betydelig ved skjerming over 12 timer
forskriften § 21
Gjennomføring: døren kan ikke låses, retten til å være alene, informasjon om utskrivning
forskriften § 26
Hvor tvangsmidler kan brukes, og plikten til å søke overføring
forskriften § 27
Hvem som fatter vedtaket, to timers grense for isolasjon, etterfølgende vedtak
forskriften § 28
Gjennomføring, fortløpende vurdering og åtte timers grense for mekaniske tvangsmidler
forskriften § 29
Melding om vedtaket, opplysning om advokat, informasjon til pårørende

psykisk helsevernforskriften står uten lenke. Lovdata-adressene er ikke verifisert i kildematerialet, og vi gjetter ikke på dem.

Andre kilder på denne siden. Tolkningen av vilkårene bygger på Helsedirektoratets rundskriv til psykisk helsevernloven og til forskriften. Funnene om isolasjonspreg er fra Sivilombudets temarapport om skjerming fra 2018, bygget på besøk til tolv sykehus i 2015 til 2018. Tellingene fra tilsynet i 2022 og 2023 er lest ut av konklusjonskapitlene i de seks tilsynsrapportene fra Statens helsetilsyn; noen samlet oppsummeringsrapport er ikke publisert. Uttalelsen om fysisk stenging av dør er Helsetilsynets egen. Funnene om beltebruk er fra Sivilombudets besøksrapporter til Sykehuset i Vestfold og til Nordlandssykehuset, den siste fra juni 2026. Klagetallene er fra rapporten om kontroll av tvangsbruk for 2024.

Sist kontrollert . Bygger på phvl. §§ 4-2, 4-2 a, 4-3, 4-8, psykisk helsevernforskriften §§ 19–21 og 26–29, phvl. § 1-7 om advokat.